De siste ukene har det i norske og svenske medier värt en mer intens og spennende debatt om litteraturens rolle som ytring – og som kunst – enn på lenge. Debatten ble reist bl.a. av Karl Ove Knausgaard og Ebba Bratt-Wittstöm i henholdsvis Aftenposten og Dagens Nyheter. Det er lite å føye til det som er sagt i den debatten i denne omgang, men i forlengelsen av den har det oppstått en debatt som er like viktig og som ikke har fått fullt så stor oppmerksomhet, nemlig den om medienes manglende og svekkete oppmerksomhet på littearaturkritikken som sådan. Det er spennende og viktig med den store debatten som oppstår med jevne mellomrom om kunsten som kunst, som ytring og kunstens samfunnsrolle. Like viktig er det at det foregår en löpende kunstkritikk i form av kritikk av det enkelte kunstverk eller kunsthandling. Det er denne löpende kunstkritikken som bidrar til den kunnskap og refleksjon som er en viktig forutsetnig for at flest mulig kan ha opplevelser av kunst og delta i debatten om kunst og kunstens autonomi. Det gjelder ikke bare litteraturkritikk, men kunstkritikk generelt. Dette er et viktig punkt i den utredningen jeg leverte det norske Kulturdepartementet i februar i år om «Kunstens autonomi og kunstens ökonomi».
Kunstkritikk er en viktig kilde til kunnskap om og forståelse av kunst. Kunstkritikken fölger med på utviklingen av de ulike kunstformene og bidrar til å bedömme kvaliteten i kunsten og forutsetningene for å skape kunst. De sosiale mediene bidrar til demokratisering av kunstdialogen og dialogen mellom kunst og publikum. Denne utviklingen er positiv. Men den bör foregå i et samspill med profesjonell kunstkritikk. Det er urovekkende at innflytelsesrike medier ikke prioriterer kunstkritikk, men har en dreining mot fokus på opplevelseskultur på bekostning av kunstens plass i det kulturelle mediebildet. Jeg skulle önske denne debatten ble like stor som den om cyclopene. Det dreier seg om en viktig forutsetning for at det kan skapes autonom kunst.
Kunnskap om forutsetningene for å skape litteratur er også utredet av en av medlemmene i Scandinavianalliancegroup. Se Tomas Lidmans utredning.

Kunstkritikk

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *